Marna still going strong

Rundt 15.000 Marnamotorer er produsert i årenes løp siden 1918. Det mest bemerkelsesverdige er imidlertid at mer enn halvparten er fortsatt i bruk. Hele artikkelen her.

Praktisk Båtliv blir tatt i mot av en sprek fabrikkeier, Ole Frithjof Klemsdal, som tross sine 77 år virker like seig og utrettelig som motorene han lever og ånder for. Bestefaren Ole Klemsdal startet Sleipner motorfabrikk og begynte allerede i 1911 å lage motorer etter mal av den amerikanske Regan-motoren. Han sendte sin sønn, Johan Klemsdal til Mandal for å begynne et motorverksted på Sørlandet. Men Johan begynte snart å lage motorer han også, og i begynnelsen av 20-årene ble Marnaen født.

Volvo-samarbeid
Marna-motoren er landets siste gjenlevende bensin båtmotor som fortsatt er i produksjon. Den likeså kjente FM-motoren måtte gi tapt for 4-5 år siden, mens svenskenes eneste gjenlevende bensiner, Gøtamotoren, ser ut til å være like seiglivet som Marnaen (se Praktisk Båtliv nr. 1/01).
Men selv om Klemsdalene kan se tilbake på en lykkelig tid med Marnamotorene, har det ikke altid vært like rosenrødt. Marnas dieselmotorer hadde ry på seg som driftsikre motorer i størrelser fra 8 til 42 hk, og i 1970 dukket Volvo Penta opp hos nå Marna Motor AS med tilbud om samarbeid. Det begynte bra - i løpet av de neste ti årene ble det først laget 6.000 MB 10 bensinmotorer (Marna-konstruksjoner) og deretter nærmere 10.000 en-sylindrede seilbåtdieseler (Volvo-konstruksjoner).

Kjøpte tilbake
Marerittet begynte da Volvo ville at Marna skulle produsere påhengsmotorer for salg i U-land etter modell av U-22, som til da hadde solgt rimelig bra i land under såkalt utvikling. Etterat 7.000 enheter var laget, hadde Volvo solgt 5 motorer og Marna 100 (gjennom Norsk U-hjelp). Verdier for 50-60 millioner (etter dagens pengeverdi) måtte vrakes. Nye ledere hos Volvo la på en merkelig måte skylden på Marna. Da disse nye var ferdig med å rydde opp, måtte Marna gjennom en akkord og ble til slutt solgt til et Kristiansandsfirma. Men dette firmaet mislyktes.
Ole Frithjof Klemsdal var på denne tiden havnet på Stortinget, der han ble i to perioder, fra 1981 og frem til 1989. Han syntes det var for ille at alle Marna-eierne ikke skulle kunne få kjøpt reservedeler lenger, så han kjøpte like godt restene og rettighetene tilbake igjen.
-Jeg snakket med banken og i 1984 var driften igang igjen med nye folk og min (nå avdøde) kone, sier Ole Frithjof og legger til:
-Trodde den gang at vi kunne drive i maks fem til ti år, men nå er det gått 17 år og driften vil fortsette.

Ny modell
I år presenteres Marnas nye modell T12 (12 hk v/1.000 omdr.) med større slagvolum og kompresjonstrykk, samt ny startmotor og dynamo enn volummodellen MB10 (10 hk v/1.000 omdr.). Med reduksjonsgir vil det faktisk være mulig å hente ut 18 hk av den nye T12. Og så er den fortsatt grønn av farge, som alle Marnaer er og skal være.
Den fire-takts forgassermotoren med to sylindre og sideventiler kan leveres enten med gir og fast tre-bladet propell eller med vridbar to-bladet propell og reversering. Prisen for komplett pakke (motor, hylse, aksling, propell etc.) kommer på cirka 50.000 kroner pluss avgifter. Da får man en uslitelig motor som favoriserer det bekvemme og langsomme båtlivet. Omdreiningstallet kan holdes lavt og støynivået ligger milevis fra dieselmotorens.

Stort delelager
Marna Motorfabrikk AS produserer cirka 20 motorer i året. Under sine stormaktsdager i 50-årene kunne de lage nesten like mange motorer i uken. Arbeidsstokken har på det meste vært nær 150 mann, mens motorene, som fantes i både bensin- og dieselutgaver, ble eksportert til blant annet Spania og Brasil.
Foruten motorproduksjonen i dag, lages det også en del reservedeler og industriprodukter for den omliggende industrien, samt at de påtar seg overhalinger av det fleste typer båtmotorer.
-Kan dere skaffe reservedeler til alle de gamle Marna-motorene?
-Vi har reservedeler til 90% av alt som er laget etter krigen, men vi kan spesiallage deler til samtlige, sier Klemsdal som dog poengterer at enkelte gamle og nesten utgåtte (drivstoff-krevende) modeller kan være noe dyre å bruke og overhale.

Ekte båtmotorglede
Det finnes mange gammelmotor-samlere rundt om i Norge og flere har faktisk «spesialisert» seg på Marna-motoren. Det finnes også foreninger for gamle båter med trauste tøff-tøff motorer installert og der gjerne Marnaen er i overtall. At mange Marnaer tøffer og snatrer omkring i Norge vitner også de mange motorene som stadig sendes fra hele landet til fabrikken i Mandal for overhaling og reparasjon. Og stadig kommer det folk med 50-60 år gamle motorer som de vil ha skiftet ut med en ny. En slik motor (fra 1928) står for øvrig utstilt på fabrikken. Tidligere eier byttet den inn etter over 50 års bruk - og den er fortsatt i driftsmessig stand.
Noen av landets tresnekkebyggere leverer mesteparten av båtene sine med innmontert Marna. Dette er gjerne møbel av en båt, og de aller fleste båtkjøpere i denne gruppen er aldri i tvil om hva som skal tillates i en ekte saktegående skute med sjel.